Innskuddsrente – Få bedre avkastning

Den gode nyheten er at nordmenn i gjennomsnitt har rundt 250.000 kroner i bankinnskudd.

Den dårlige nyheten er at pengene blir mindre og mindre verdt. Nordmenns bankinnskudd vokser år etter år, selv om pengene som regel bare får en meget lav rente eller slett ingenting. Det betyr at man reelt sett taper penger fordi inflasjonen spiser opp kjøpekraften.

Skal pengene dine vokse må du ha en innskuddsrente på over tre prosent, ellers vil inflasjon og skatt gjøre sparepengene dine mindre verdt. Ifølge SSB ligger den gjennomsnittlige innskuddsrenten på 0,8 prosent. Det betyr at de fleste bankkunder i Norge har en negativ realrente. Realrenten vise hvor mye ditt bankinnskudd egentlig vokser i løpet av et år, når vi tar hensyn til skatt og inflasjon.

Det er mange som tenker at renten er så lav at det ikke har noen betydning hvilken bank man putter pengene i. Om man får 0,5 prosent eller 3 prosent, så spiller det ingen rolle. Men dette er feil, du kan øke pengebeholdningen din betydelig ved å velge banken med høyest innskuddsrente.

Har du for eksempel satt inn 50.000 kroner i banken til 1,5 prosent rente, kan du øke avkastningen med nesten 1000 kroner årlig på å skifte til en bank med 3 prosent rente.

Hva er innskuddsrente?

Ditt innskudd er pengene du setter i banken. Banken betaler deg for å få lov til «låne» disse pengene og betalingen heter innskuddsrente.

Rent regnskapsteknisk forbedrer innskudd bankenes balanse på en bedre måte enn «likviditeten» de ellers måtte låne i markedet. Bankene er derfor interessert i så mye innskudd som mulig. Når bankene låner ut penger, må de henter pengene et sted fra, og innskudd fra bankkunder er en viktig lånekilde.

Som privatkunde er det særlig to innskuddskontoer man kan opprette: sparekonto og lønns- og brukskonto.

Sparekonto gir litt bedre avkastning

Er du blant de heldige som har lagt deg opp litt kapital? Da er det slett ikke likegyldig hvor du har pengene dine. Renten er i dag så lav at du taper penger på å sette de inn å på en vanlig lønns- og brukskonto. Skal din oppsparing vokse, er du nødt til å sette pengene på en konto som gir avkastning.

Høyrentekonto er en fellesbetegnelse på ulike typer kontoer hvor renten er høyere og vilkårene annerledes enn for bruks- og lønnskonto. Andre navn som også brukes er vekstkonto og kapitalkonto. Kontoene har det til felles at det normalt er et visst antall gebyrfrie uttak i året og at de er ikke er tilgjengelige for kortbruk. Hvis du overstiger de gebyrfrie uttakene, får du som oftest uttaksgebyr.

Hvilken sparekonto bør du velge?

Velg den sparekontoen som gir høyest mulig rente. Generelt gjelder at du får høyere rente om man binder sparepengene eller har mulighet til å sette inn et større beløp med en gang. De store bankene er ofte dårligst til å tilby høy rente. Mindre nisjebanker tilbyr ofte bedre betingelser fordi de er nødt til å konkurrere for å få kunder.

Din bankrådgiver vil sannsynligvis ikke fortelle deg at du får bedre rente hos en konkurrerende bank, så det lønner seg å sammenligne tilbud selv og finne det beste tilbudet. Sett deg alltid grundig inn i vilkårene for sparekontoer. Les det med liten skrift:

1. Er det begrensninger på hvor mange uttak du kan gjøre?
2. Hvis du gjør uttak, må du betale dyre gebyrer?
3. Er kontoen lett tilgjengelig? Du vil for eksempel ikke har en konto der du må sende inn en skriftlig søknad for å få penger ut.

Det er mange banker som har tilbud om fastrenteinnskudd. Årsaken er at pengemarkedet gir en høyere rente når du binder pengene i en periode. Denne innskuddstypen innebærer at du binder pengene dine i en viss periode mot å få en fast rente i hele denne perioden. Tar du ut pengene før rentebindingstiden utgår, blir du normalt straffet med en form for uttaksgebyr. Fordelen er at du er sikret mot et rentefall.

Beste innskuddsrente på høyrentekonto

Skal du spare penger, er det langt fra likegyldig hvilken bank du benytter deg av. Særlig for mindre beløp på høyrentekonto lønner det seg å sammenligne vilkårene.

Ifølge Forbrukerrådets Finansportalen er det mye penger å spare på å bytte bank. Har du for eksempel 100.000 kroner, gir Avida Finans deg 2,40 prosent rente, mens en vanlig sparekonto hos DNB bare gir 0,85 prosent. Renteforskjellen er på hele 1,55 prosent, noe som burde være et overbevisende argument for å få bytte bank.

Beste innskuddsrente på lønns- og brukskonto

Lønns- og brukskonto er en type kontotype som de fleste bruker for å betale løpende utgifter. Til slike kontoer er det normalt knyttet ett eller flere betalingskort.

Både betingelsene og vilkårene varierer imidlertid fra bank til bank. Det er summen av renteinntekter og gebyrer du bør se på når du velger din dagligbank.

Ifølge Forbrukerrådets Finansportalen vil en gjennomsnittlig bruk av kontoen, kunne skille flere tusen kroner. Den dyreste banken Orkla Sparebank vil koste deg hele 2336 kroner å bruke, mens den billigste (OBOS-banken ) vil gjøre at du får 123 kroner mer å rutte med i året.