Indeksfond: En komplett veiledning på hvordan slike fond fungerer

Flere banker og handelsplattformer i Norge tilbyr investering i indeksfond. Disse fondene er ansett som relativt trygge sparealternativer som gir en jevn avkastning over tid. Men hvordan fungerer et indeksfond, og hva er fordelene? Her skal vi gjennomgå hvordan indeksfond fungerer, og i tillegg forklare fordelene med å benytte seg av fond kontra å investere i enkeltindekser.

Hva er et indeksfond?

Dette er et fond som investerer i flere forskjellige populære indekser, for eksempel S&P 500, FTSE 100 eller andre aksje- eller obligasjonsindekser. Indeksfondet investerer i de samme verdipapirene som er inkludert i den valgte indeksen og vekter dem forskjellig i forhold til historisk avkastning. Dette gjør at investorer kan få en bred eksponering mot et bredt spekter av verdipapirer, som aksjer eller obligasjoner, uten å måtte kjøpe hvert verdipapir individuelt.

Fordeler med Indeksfond: 

• Lav kostnad: Indeksfond har vanligvis lave forvaltningsgebyrer sammenlignet med aktivt forvaltede fond. Dette skyldes at fondsforvalteren ikke trenger å bruke tid og ressurser på å velge verdipapirer aktivt, siden de bare kopierer indeksen.
• Diversifisering: Indeksfond gir investorene en bred diversifisering, da de inneholder en rekke verdipapirer fra indeksen. Dette reduserer risikoen forbundet med individuelle aksjer eller obligasjoner.
• Enkelhet: Investering i indeksfond er en enkel måte å få eksponering mot et marked eller en sektor uten å trenge omfattende kunnskap om enkeltverdipapirer.
• Likviditet: Indeksfond er likvide investeringer, noe som betyr at du vanligvis kan kjøpe eller selge andeler i fondet til markedspris når som helst i løpet av markedets åpningstider.
• Langsiktig investering: Indeksfond er ofte anbefalt for langsiktige investorer, da de tar sikte på å følge indeksen over tid og dra nytte av markedets langsiktige vekst.

Forskjellen på indeksfond vs aksjefond

Aksjefond og indeksfond er to typer investeringsfond med vesentlige forskjeller.

Aksjefond forvaltes aktivt av profesjonelle forvaltere som velger individuelle aksjer og verdipapirer i håp om å slå markedet for å oppnå avkastning. Dette involverer omfattende forskning, og fondene har høyere kostnader inkludert forvaltningsgebyrer.

Indeksfond derimot, forvaltes passivt og har som mål å replikere avkastningen til en bestemt indeks, som S&P 500. De kjøper de samme verdipapirene som indeksen, uten å ta aktive beslutninger om kjøp og salg. Dette resulterer i lavere kostnader, da det ikke kreves omfattende analyse eller høye forvaltningsgebyrer.

Aksjefond har høyere potensial for både avkastning og risiko, mens indeksfond har lavere risiko og har som mål å matche markedets generelle ytelse. Valget mellom de to avhenger av investorens mål, risikotoleranse og preferanse for aktiv eller passiv forvaltning.

Finnes det norske indeksfond?

Den mest kjente indeksen som sporer utviklingen av de største selskapene som er notert på Oslo Børs, er hovedindeksen Oslo Børs Benchmark Index, også kjent som Oslo Børs OBX-indeksen. OBX-indeksen består vanligvis av de 25 mest likvide og handlede aksjene på Oslo Børs og gir en indikasjon på markedets generelle ytelse. 

Liste over norske indeksfond: 

1. OBX (Oslo Børs Benchmark Index): Dette er hovedindeksen som består av de 25 mest likvide og handlede selskapene notert på Oslo Børs.
2. OSEBX (Oslo Børs Hovedindeks): Dette er en bredere indeks som inkluderer alle selskapene notert på Oslo Børs. Den tar også hensyn til utbytte fra selskapene.
3. OSEAX (Oslo Børs All-Share Index): Denne indeksen inkluderer alle selskapene notert på Oslo Børs, men uten å ta hensyn til utbytte. Den fokuserer derfor mer på prisbevegelser.
4. OBOSX (Oslo Børs Oil Service Index): Denne indeksen dekker oljeservicesektoren i Norge og inkluderer selskaper som er involvert i olje- og gassutvinning.
5. SSSSHX (Oslo Børs Shipping Index): Denne indeksen dekker shippingsektoren i Norge og inkluderer selskaper som driver med skipsfart og relaterte tjenester.
6. OBX GR GR (Oslo Børs Real Estate Index): Denne indeksen dekker eiendomssektoren i Norge og inkluderer eiendomsselskaper.
7. OBSFX (Oslo Børs Seafood Index): Denne indeksen dekker fiskerisektoren i Norge, inkludert selskaper som er involvert i fiskeri og akvakultur.

Hvilke indeksfond skal jeg investere i?

Vår anbefaling er at du kjenner til hvilke indekser som har gitt best historisk avkastning de siste 20 årene. Selv om historisk avkastning kan ikke garantere gevinst, er det likevel mer sannsynlig for at disse indeksene vil prestere godt i fremtiden. her er en liste over 10 indekser som har prestert godt over tid: 

1. S&P 500 (USA): Den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 har historisk sett gitt en solid avkastning. De siste 20 årene (fra 2002 til 2022) har S&P 500 hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på rundt 9-10%. Dette har gjort det til en av de mest attraktive indeksene for globale investorer.
2. NASDAQ Composite (USA): NASDAQ Composite-indeksen, som er spesielt kjent for teknologiselskaper, har hatt en enda høyere avkastning de siste to tiårene på grunn av veksten i teknologiindustrien. Gjennomsnittlig årlig avkastning de siste 25 årene er på 16,4 %, enda høyere enn S&P 500.
3. Nikkei 225 (Japan): Til tross for perioder med volatilitet har den japanske Nikkei 225-indeksen også gitt betydelig avkastning de siste 20 årene. Da vi regnet ut årlig avkastning de siste 20 årene fra 2003 til 2023 utgjorde dette 8,73 %. Japan opplevde en sterk økonomisk vekst tidligere, og selv om det har vært utfordringer, har indeksen hatt en positiv utvikling.
4. FTSE 100 (Storbritannia): FTSE 100-indeksen, som består av de 100 største selskapene notert på London Stock Exchange. Ser vi på perioden fra 2002 til 2022 hadde indeksen en årlig avkastning på 3 %.
5. DAX (Tyskland): Den tyske DAX-indeksen, som representerer de 30 største selskapene i Tyskland, har også opplevd gode perioder med avkastning de siste 20 årene. Regner vi ut prisutviklingen fra 2002 til 2022 har indeksen hatt en årlig avkastning på 10 %.

Når du leter etter et indeksfond bør du altså sjekke hvilke indekser som er inkludert i fondet og hvordan disse er vektet. I tillegg kan du i tillegg opprette ditt eget indeksfond på Nordnet ved å investere i indeksene ovenfor, istedenfor å velge en “ferdigpakke” fra bankene. 

Hvor kan jeg investere i indeksfond i Norge?

Det finnes flere muligheter for å investere i indeksfond i Norge, både gjennom banker og handelsplattformer. Her har vi laget en liste over flere alternativer:

• DNB – DNB tilbyr en rekke indeksfond og investeringsløsninger gjennom deres nettplattform DNB Invest.
• Nordea – Nordea tilbyr indeksfond og ulike investeringsprodukter gjennom deres nettløsning Nordea Investor.
• Danske Bank – Danske Bank har investeringsmuligheter, inkludert indeksfond, gjennom sin investeringsplattform.
• Skandiabanken – Skandiabanken tilbyr investeringsløsninger og fondsinvesteringer, inkludert indeksfond.
• SpareBank 1 – SpareBank 1-gruppen inkluderer flere lokale sparebanker som gir tilgang til indeksfond og andre investeringsprodukter.
• Storebrand – Storebrand tilbyr investeringsfond, inkludert indeksfond, gjennom sin plattform.
• KLP Kapitalforvaltning – KLP er et selskap som tilbyr fondsforvaltning og pensjonsløsninger og har en rekke indeksfond.
• Nordnet – Nordnet er en nettbasert plattform som gir tilgang til aksjer, fond, og ETF-er. Her kan du skreddersy ditt eget indeksfond.
• ABG Sundal Collier – Dette er et annet selskap som tilbyr investeringsløsninger og tilgang til fond og indeksfond.

Kan jeg tape penger på å investere i indeksfond?

Selv om indeksfond regnes som en relativt lav risiko investeringsform, er det fortsatt mulig å tape penger når du investerer i et indeksfond. Disse fondene er direkte knyttet til ytelsen til en bestemt indeks, for eksempel S&P 500 eller en annen markedsindeks. Hvis indeksen går ned i verdi på grunn av generell markedsvolatilitet eller en nedgang i økonomien, vil verdien av indeksfondet også synke. Dette kan resultere i tap for investorene.

Selv om indeksfond gir bred diversifisering, kan de være sårbare for sektor- eller bransjespesifikke risikoer. Hvis en bestemt sektor som fondet er eksponert for, for eksempel teknologi eller energi, opplever problemer, kan dette påvirke fondets avkastning negativt. Det samme gjelder hvis et indeksfond fokuserer på en bestemt geografisk region og økonomien eller det markedet går gjennom vanskelige tider, kan fondets avkastning bli negativt påvirket.