Alt du trenger å vite om pensjonssparing
Pensjonssparing er et tema som mange ikke begynner å tenke på før det er for sent. Mange tenker ikke over at deres inntekt kommer til å bli kraftig redusert idet de går inn i pensjonistenes rekker. Egen sparing er derfor som oftest nødvendig for å opprettholde levestandarden. Derfor finnes det mange gode grunner til å starte sparingen så tidlig som mulig.
I denne artikkelen forklarer vi hvordan pensjonssystemet er satt sammen, hvorfor du bør spare til pensjon og hvordan du kommer i gang. Vi dekker særlig temaet privat pensjonssparing via IPS og individuell pensjonssparing.
Hvorfor spare til pensjon?
Det er et faktum at fleste av oss uten egen pensjonssparing vil kunne få sin gjennomsnittlige arbeidsinntekt redusert med ca 50-60%. Mange vil også få en større reduksjon, blant andre selvstendig næringsdrivende og andre som ikke nyter godt av de ordinære pensjonsordningene.
Dersom du vil sikre deg fremtidig økonomisk frihet som pensjonist bør du derfor starte sparing til pensjon. Og jo tidligere du begynner, jo mer penger vil du sitte igjen med.
I nær fremtid vil det bli langt flere pensjonister i forhold til innbyggertallet (eldrebølgen) og i tillegg kan oljeinntektene bli redusert. Dagens og fremtidens eldre forventes også å leve lengre enn tidligere. Derfor er det heller ikke er noen garanti for at de offentlige pensjonsordningene som eksisterer i dag kan opprettholdes på samme nivå i fremtiden.
Om det norske pensjonssystemet
Det norske pensjonssystemet er delt i tre. Din pensjon vil bestå av folketrygd, og eventuelt tjenestepensjonsordninger og din egen pensjonssparing.
Folketrygden
Folketrygden er en obligatorisk forsikrings- og pensjonsordning for alle som er bosatt i Norge. Folketrygden skal sikre alle en rimelig pensjon i forhold til det som man har hatt i arbeidsinntekt i løpet av livet. Samtidig skal alle sikres et minste pensjonsnivå (tidligere kalt minstepensjon), også de som ikke har vært yrkesaktive.
Tjenestepensjon
Tjenestepensjon omfatter alle arbeidstakere i Norge og kommer i tillegg til pensjonen fra folketrygden. I 2006 ble obligatorisk tjenestepensjon (OTP) innført. Dette er en pensjonsordning som fungerer slik at arbeidsgiver setter av en del av de ansattes lønn til pensjonssparing. Denne ordningen omfatter arbeidstakere både i privat og offentlig sektor.
Tjenestepensjon tjenes opp i løpet av et arbeidsforhold og blir utbetalt som et tillegg til folketrygden. Det skilles mellom offentlig og privat tjenestepensjon.
Offentlige arbeidstakere har en ytelsesbasert pensjonsordning, mens private bedrifter frem til 2014 har kunnet velge mellom ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjonsordning.
Individuell pensjonssparing
Dersom du ønsker det, kan du spare individuelt, slik at pensjonen blir høyere. De vanligste formene for slik sparing er individuell pensjonssparing (IPS) og pensjonssparekonto. I denne artikkelen skal vi se mer på disse to typene av pensjonssparing.
Individuell Pensjonssparing (IPS)
Individuell pensjonssparing (IPS) er privat frivillig sparing til pensjon hvor du får utsatt skatt for det beløpet du sparer. Hele eller deler av sparingen settes i fond. Du kan spare opptil 40 000 kroner per år og du får en skattefordel.
Uttak fra IPS kan du gjøre fra fylte 62 år. Utbetalingstiden er minimum 10 år, og utbetalingene skal vare til du er minst 80 år. Utbetalingene beskattes som alminnelig inntekt.
Det er flere fordeler ved slik sparing:
Skattefordel
Du kan spare opptil 40 000 kroner per år. Du får en skattefordel på innskuddet ved at det du sparer går til fradrag i alminnelig inntekt. I 2021 vil et maksimalt innskudd på 40 000 kroner gi deg en skattefordel på 8 800 kroner (22%). Sparebeløpet og skattefordelen er politisk bestemt og kan endre seg over tid.
Fritak for formueskatt
Pengene du sparer i IPS er fritatt for formuesskatt. Det er heller ingen skatt på fondsbytte eller løpende avkastning.
Garanti mot negativ avkastning
Sparing i IPS gir deg en garanti mot negativ avkastning (verdifall) i utbetalingsperioden, og senest fra du fyller 70 år. Slik har du trygghet og forutsigbarhet i årene pengene skal utbetales.
Ulemper ved IPS
Den fremste ulempen med IPS er at pengene er bundet til du er 62 år. Man får heller ikke skjermingsfradrag for aksjefond som inngår i IPS-sparingen.
Pensjonssparekonto
En pensjonssparekonto er en mer fleksibel form for sparing til pensjon. Det er ingen bindingstid og du kan kan på hvilket som helst tidspunkt ta ut hele eller deler av saldoen uten ekstra kostnad. Pengene du setter inn på en pensjonssparekonto gir imidlertid ikke rett til skattefradrag. De viktigste fordelene med pensjonssparekonto er:
Ubegrenset sparing
I motsetning til IPS, hvor du kan spare maksimalt 40 000 per år, kan du spare så mye du vil på en pensjonssparekonto.
Fleksibilitet
Det er ingen bindingstid knyttet til sparing på en pensjonssparekonto. Du kan ta ut hele eller deler av sparebeløpet når du vil.
Redusert formuegrunnlag
Saldoen på pensjonssparekontoen inngår i formuesgrunnlaget, men du får en verdsettelsesrabatt tilsvarende 25 % av aksjeandelen.
Skjermingsfradrag
Du får et årlig skjermingsfradrag. Slik vil deler av avkastningen ved uttak i praksis bli skattefri.
Utbetaling
Ved utbetaling beskattes renteavkastning som renter og aksjeavkastning som aksjer.
Ulemper ved pensjonssparekonto
Den største ulempen ved sparing på en pensjonssparekonto er at du ikke får det gunstige midlertidige skattefradraget som IPS gir.
Andre typer privat pensjonssparing
I tillegg til IPS og pensjonssparekonto er det ingenting i veien for å opprette egen sparing til pensjon på andre måter:
Sparing i eiendom
Flere har tjente gode penger i eiendomsmarkedet de siste årene, og mange har opplevd kjøp av en eller flere boliger som en god og langvarig investering. Ved pensjonsalder kan man selge boliger som man ikke bor i selv, eller flytte til en mindre eller billigere bolig og slik frigjøre penger til pensjon. Slik sparing er imidlertid forbundet med stor risiko dersom prisene på bolig og eiendom skulle falle.
Sparing på høyrentekonto, aksjer og fond
Man kan også opprette egen sparing på høyrentekonto, i enkeltaksjer eller fond. Høyrentekonto anbefales sjelden i forhold til pensjonssparing da avkastningen er lav på slike kontoer sammenlignet med andre spareformer. Sparing på høyrentekonto anbefales kun om man har kort tidshorisont (0-3 år).
Slik kommer du i gang med pensjonssparing
Vi har nå sett på de vanligste formene for sparing til pensjon. For å komme i gang med egen pensjonssparing kan det være lurt å følge disse stegene:
Skaff deg oversikt
Opptjening i folketrygden og tjenestepensjon skjer automatisk gjennom folketrygden og arbeidsgiver. Det er imidlertid ikke så dumt å skaffe seg en oversikt over hvor mye du faktisk har tjent opp gjennom disse ordningene og få et estimert grunnlag for din pensjon. Slik vil du bedre kunne vurdere hvor mye du trenger å spare i tillegg gjennom egne ordninger.
Finn spareformen som passer for deg
Dersom du ikke har noen problemer med at pengene blir bundet fram til pensjonsalder, bør du vurdere IPS. Dersom du ønsker større fleksibilitet i forhold til innbetalinger og muligheter for uttak i årene fram til pensjon, bør du vurdere en pensjonssparekonto.
Sjekk de ulike aktørene i markedet
Det finnes mange tilbydere av IPS og pensjonskonto i markedet. Hvilke betingelser du får vil variere, derfor kan det være lurt å innhente opplysninger fra flere tilbydere. Slik er sjansene større for at du vil få en avtale som er godt tilpasset deg og din økonomiske situasjon.
