Har du noen gang lurt på hvordan du kan investere i rentefond? Enten du er en nybegynner eller en erfaren investor, vår omfattende guide vil hjelpe deg med å forstå de grunnleggende forskjellene mellom likviditetsfond og obligasjonsfond, til hvordan du oppretter ditt eget fond ved å kjøpe obligasjoner på kjente handelsplattformer i Norge.
Hva er et rentefond?
Et rentefond er en type investeringsfond som hovedsakelig investerer i rentebærende verdipapirer som obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter. I Norge kalles disse fondene vanligvis for likviditetsfond og obligasjonsfond. Formålet med rentefond er å generere inntekt for investorene gjennom renteavkastning og samtidig bevare kapitalen.
Porteføljen i rentefond består hovedsakelig av obligasjoner utstedt av myndigheter, selskaper eller andre enheter, samt pengemarkedsinstrumenter med korte løpetider. Hovedmålet med rentefond er å generere inntekt for investorene gjennom renteutbetalinger som fondet mottar fra obligasjonene i porteføljen.
Rentefond har vanligvis lavere risiko sammenlignet med aksjefond, da de er mindre påvirket av aksjemarkedets svingninger. Imidlertid er de fortsatt utsatt for renteendringer og kredittrisiko. Fondene er ofte sett på som en måte å bevare kapitalen på samtidig som man genererer en moderat inntekt, og de er populære blant investorer som ønsker lavere risiko og stabil avkastning.
Sammenligning med Aksjefond
Aksjefond investerer hovedsakelig i aksjemarkedet, som innebærer eierskap i selskaper. Når du investerer i aksjefond, kjøper du andeler som representerer eierskap i ulike selskaper. Avkastningen på aksjefond avhenger av hvordan verdien av disse selskapene utvikler seg på børsen. Aksjefond kan være mer risikable, men de gir også potensial for høyere avkastning.
På den annen side investerer rentefond i lån utstedt til bedrifter, myndigheter eller andre enheter. Disse lånene tar form av rentebærende verdipapirer, som obligasjoner eller pengemarkedsinstrumenter. Når du investerer i et rentefond, plasserer du dine midler i disse lånene, og mottar renteutbetalinger som avkastning. Rentefond er vanligvis sett på som investeringer med lavere risiko sammenlignet med aksjefond. De gir en stabil avkastning selv om potensialet for kapitalvekst kan være begrenset.
Fordeler og ulemper med rentefond
En av de største fordelene med med rentefond er at de har lavere årlige kostnader på 0.25 til 0,75 % sammenlignet med aksjefond kan koste inntil 4 % per år. Nedenfor har vi sammenlignet både fordeler og ulemper med rentefond kontra andre typer fond.
Fordeler med rentefond:
- Lav risiko: Rentefond anses generelt som en lavrisikoinvestering sammenlignet med aksjefond og andre investeringsalternativer. Dette skyldes at de primært investerer i lavrisiko pengemarkedsinstrumenter og obligasjoner med fastrente, som vanligvis har forutsigbare renteutbetalinger.
- Stabil inntekt: Rentefond gir investorer en stabil inntektstrøm i form av renteutbetalinger. Dette er attraktivt for investorer som er avhengig av jevn avkastning, som for eksempel pensjonister.
- Diversifisering: Rentefond diversifiserer porteføljen ved å inkludere en rekke forskjellige obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter. Dette bidrar til å spre risikoen og redusere eksponeringen for enkeltkredittrisiko.
- Likviditet: Pengemarkedsinstrumenter i rentefond har ofte korte løpetider og er ganske likvide. Dette gjør det enkelt for investorer å kjøpe eller selge andeler av fondet når som helst.
- Profesjonell forvaltning: Rentefond forvaltes av profesjonelle fondsforvaltere som har ekspertise innen rentemarkedet. Dette kan bidra til å optimalisere fondets avkastning og risiko.
Ulemper med rentefond:
- Lavere potensiell avkastning: Sammenlignet med aksjefond og andre investeringer har rentefond generelt lavere potensial for avkastning.
- Renterisiko: Rentefond er sårbare for renteendringer. Hvis rentenivåene stiger, kan verdien av fondets eksisterende obligasjoner synke, noe som kan føre til tap for investorene.
- Kredittrisiko: Selv om rentefond diversifiserer porteføljen, er de fortsatt utsatt for kredittrisiko. Hvis et av selskapene ikke kan betale tilbake gjelden sin, kan det påvirke fondets avkastning.
- Inflasjonsrisiko: Rentefond kan være sårbare for inflasjon, spesielt hvis renteinntektene ikke holder tritt med stigende levekostnader. Dette kan redusere den reelle verdien av inntekten over tid.
- Begrenset kapitalvekst: Rentefond fokuserer hovedsakelig på inntektsgenerering, og kapitalvekst er vanligvis mindre enn i aksjefond. Dette kan være en ulempe for investorer som søker å øke avkastningen sin raskere.
Historisk avkastning på rentefond
Selv om historisk avkastning ikke kan spå fremtidens utfall, kan de likevel gi en pekepinn på hvor mye et rentefond vil gi deg kontra andre typer fond som aksjefond eller indeksfond som også er gode investeringsalternativer.
Navn | Bank | Siste året | Siden oppstart | Kostnad |
SKAGEN Avkastning | Storebrand | 4,75 % | 4,54 % | 0,4 % |
Fondsfinans Obligasjon | FondsFinans | 4,49 % | 2,11 % | 0.25 % |
KLP FRN P | KLP | 5,62 % | 3.97 % | 0,14 % |
Banker og handelsplattformer som tilbyr rentefond i Norge
Nordnet: Nordnet er en nettbasert plattform som gir investorer tilgang til en rekke fond, inkludert rentefond. Gjennom Nordnet kan investorene enkelt utforske, kjøpe og administrere sine investeringer på nett, og plattformen gir også tilgang til internasjonale rentefond for diversifisering.
Storebrand: Storebrand er en anerkjent aktør innen forsikring og investering i Norge. Gjennom sin plattform gir de investorer muligheten til å investere i både obligasjons- og likviditetsfond. Storebrand er kjent for sin bærekraftige investeringsstrategi og sitt fokus på å levere verdiskapning over tid.
Sbanken: Banken har ikke egne rentefond, men tilbyr fond fra mange forskjellige banker i Norge. Du kan handle rentefond fra Storebrand, KLP, DNB og Nordea fra en og samme plass, uten å måtte ha fond i mange forskjellige banker.
Forskjellen på likviditetsfond og obligasjonsfond
Både likviditetsfond og obligasjonsfond er rentefond. Forskjellen ligger i hvilke rentepapirer som investeres i, og tidshorisont på de rentebærende papirene. Her er de vesentlige forskjellene:
Investeringsmål: Likviditetsfond, også kjent som pengemarkedsfond, har som hovedmål å bevare kapitalen og tilby høy likviditet. Dette gir investorer en trygg plassering for midler som skal være lett tilgjengelige for øyeblikkelig uttak. Obligasjonsfond har som hovedmål å generere inntekt, og potensielt kapitalvekst gjennom investering i obligasjoner med lengre løpetider. De fokuserer på å gi investorer en jevn strøm av renteinntekt i tillegg til muligheten for kapitalgevinster.
Verdipapirer: Likviditetsfond investerer hovedsakelig i svært kortsiktige pengemarkedsinstrumenter som statskasseveksler, kommersielle papirer og kortsiktige obligasjoner. Disse verdipapirene har typisk svært korte løpetider, ofte mindre enn ett år. Obligasjonsfond investerer i obligasjoner, som er gjeldsinstrumenter utstedt av myndigheter, selskaper eller andre enheter. Obligasjonene har varierende løpetider.
Risiko: Likviditetsfond er kjent for å ha lav risiko. Verdipapirene fondene investerer i anses generelt som svært sikre og har minimal risiko for tap. Obligasjonsfond kan ha en moderat til høy risiko, avhengig av sammensetningen av obligasjonene i porteføljen. Lengre løpetider og svingninger i rentenivåer kan påvirke verdien av obligasjonene, og dermed fondets avkastning.
Avkastning: Avkastningen på likviditetsfond er vanligvis moderat og reflekterer de korte løpetidene og lav risiko. Den er imidlertid vanligvis høyere enn det du ville få fra en vanlig høyrentekonto. Avkastningen på obligasjonsfond kan variere avhengig av obligasjonene i porteføljen og rentenivåene. De gir vanligvis en stabil inntekt i form av renteutbetalinger i tillegg til muligheten for kapitalvekst når rentenivåene faller.
Kan du opprette ditt eget rentefond?
Om du heller ønsker å opprette ditt eget obligasjonsfond er dette fullt mulig å gjøre på handelsplattformer som Nordnet. Fordelen er at du har lavere forvaltningskostnader per år enn om du velger en forvalter for å gjøre jobben for deg. Derimot krever dette mye innsikt og arbeid kontra for eksempel å opprette ditt eget indeksfond som kun følger aksjer på verdenskjente indekser. Et rentefond krever at du setter deg inn i likviditeten i selskaper som du investerer i, og er derfor et mye mer kompleks instrument å velge.