Alt du trenger å vite om fondssparing

Sparing i fond anbefales om du har et langsiktig perspektiv på sparingen og ønsker å oppnå høyere avkastning sammenlignet med sparing på en vanlig bankkonto. I denne artikkelen forklarer vi hva et fond er. Vi gir deg også oversikt over ulike typer fond og hvordan du best kommer i gang med fondssparing.

Hva er et fond?

Et fond er et sett med investeringer i verdipapirmarkedet. Et fond kan bestå av ulike typer verdipapirer, som rentebærende papirer, obligasjoner eller enkeltaksjer. Ved å kjøpe en andel i et fond, har du rett på en del av verdiskapningen til selskapene som inngår i fondet. Dersom verdiskapningen er positiv over tid vil også din fondsandel stige i verdi. 

Hvorfor spare i fond? 

Ved å spare i fond kan du over tid forvente å få en høyere avkastning sammenlignet med banksparing. Selv om man får renter på en bankkonto, vil den generelle prisstigningen spise opp denne gevinsten. Plasserer man pengene på en bankkonto taper man i praksis penger over tid. Historisk sett har fond gitt god avkastning sammenlignet med sparing på en konto i bank. 

Fond er også enkle å spare i da du ikke trenger å sette deg inn i enkeltselskaper, men kan la en forvalter gjøre jobben.

Ulike typer fond

Det finnes mange ulike typer fond på markedet. De vanligste 3 formene for fond er  rentefond, kombinasjonsfond og aksjefond.

• Rentefond – rentefond investerer i blant annet rentepapirer og obligasjoner.
• Kombinasjonsfond – et kombinasjonsfond investerer både i rentepapirer og aksjer.
• Aksjefond – rene aksjefond investerer kun i børsnoterte selskaper.

Når det gjelder fond som investerer i aksjer, er det vanlig å dele disse inn i ulike typer ut fra deres investeringsprofil:

• Bransjefond – et bransjefond investerer i selskaper innenfor en bestemt bransje, som for eksempel helse, industri, energi eller jordbruk.
• Grønne fond – et grønt fond investerer i selskaper som utvikler bærekraftige løsninger innenfor ulike bransjer. Det finnes grønne fond som fokuserer på en bransje, for eksempel jordbruk eller energi, men det finnes også grønne fond som investerer på tvers av bransjer.
• Regionale fond – et regionalt fond fokuserer på selskaper innenfor et bestemt geografisk område. Dette er som regel land eller verdensdeler som for eksempel, Norge, Norden, Europa eller Asia.
• Globale fond – dette er fond som investerer i bredt i selskaper over hele verden, og verdiutviklingen til disse fondene vil ofte følge verdensindeksen, altså den generelle utviklingen i verdens økonomi.
• Det finnes også mange andre typer fond og kombinasjoner.

Et fond kan være aktivt eller passivt forvaltet 

• Passivt forvaltede fond – et passivt forvaltet fond legger seg enten helt eller delvis opp mot en indeks. En indeks kan være eksempelvis utviklingen på Oslo Børs. Et passivt forvaltet fond vil som regel gi omtrent den samme avkastningen som referanseindeksen.
• Aktivt forvaltede fond – et aktivt forvaltet fond styres av en megler som har som mål å oppnå høyere avkastning enn en referanseindeks.
• Det finnes også kombinasjoner av disse to forvaltningsstilene. Et fond kan bestå av en passiv forvaltet del og en aktivt forvaltet del.

Ulike risikoprofiler

Fond har ulike risikoprofiler. Det er vanlig å dele inn fond i lav, middels eller høy risikoprofil. Kombinasjonsfond og rentefond har lav eller middels risikoprofil fordi de har en høy eller delvis andel rentebærende profiler. Rene aksjefond kan også ha ulik grad av risiko knyttet til seg. Verdien til fond med høy risikoprofil vil ofte svinge mye over tid. Disse fondene gir mulighet for høyere avkastning, men man må også regne med at verdiene kan synke raskt i perioder. 

Kostnader ved fond

Fond koster normalt en prosentsats i forvaltningskostnad. Denne kostnaden går til fondsforvalterne og til distributøren som selger fondene og som sørger drift av handelsplattformer, rapportering til myndighetene med mer. Det finnes mange ulike kostnadsmodeller som for eksempel suksesshonorar, flate avgifter, kjøp- og salgsavgifter. 

Passive fond har ofte lave eller ingen forvaltningskostnader. Aktive fond har høyere kostnader fordi en eller flere forvaltere kontinuerlig analyserer og vurderer selskapene som fondet investerer i. 

Hvordan spare i fond? 

Skal du spare i fond må du opprette en fondskonto hos en bank eller en finansinstitusjon som driver med verdipapirer. Det er ikke alle banker som tilbyr fondssparing, men har du konto i en større bank kan du som regel opprette en fondskonto. Det finnes også aktører på markedet som har spesialisert seg på kun verdipapirer, såkalte fondsmeglere. De ulike bankene og fondsmeglerne tilbyr også ulike typer fond, og noen har større utvalg enn andre. 

Slik kommer du i gang med fondssparing: 

1. Opprett en fondskonto i en bank eller hos en fondsmegler
2. Overfør penger til fondskontoen
3. Du kan investere et enkeltbeløp eller opprette en spareavtale
4. Dine fondsandeler kan som regel selges når som helst når du ønsker det, men merk at salgsprosessen kan ta noen dager og at det kan ta enda noen dager før du får pengene inn på konto. 

Opprette en spareavtale

Når det gjelder sparing i fond, anbefales det ofte å opprette en spareavtale. Det vil si at et fast beløp trekkes fra din lønnskonto hver måned og overføres til din fondskonto, for så å bli investert i dine fond. 

Fordelen med en spareavtale er at sparingen går automatisk uten at du trenger å foreta deg noe. Det å spare jevnt i fond over tid er også forbundet med lavere risiko for verdifall. Det er fordi man utjevner svingninger i markedet ved å spare jevnt. 

Hvor mye bør man spare i fond?

Hvor mye du bør spare i fond avhenger helt av din økonomiske situasjon, dine sparemål og prioriteringer. Sparing i fond passer ikke for alle. 

Dersom du skal spare i fond bør du ha en tidshorisont på minimum 3-5 år. Sparing i fond på en periode over 5 år har historisk vist seg å gi god avkastning sammenlignet med andre former for sparing. Historisk utvikling er imidlertid ingen garanti for fremtidig utvikling. 

Dersom du er ung (under 33 år) og sparer til bolig, bør du fylle opp din BSU konto før du starter med sparing i fond. BSU står for BoligSparing for Ungdom. En BSU konto er nemlig sikrere, har relativt høy rente og gir rett til skattefradrag. 

Skal du spare til pensjon, kan du vurdere å spare i IPS. Dette er også en form for fondssparing som gir skattefordeler mens du sparer.

Dersom du sliter med høy forbruks- eller kredittgjeld bør du innfri disse kravene før du starter med sparing i fond.