Beste sparekonto renter akkurat nå
- En sparekonto eller høyrentekonto er en type innskuddskonto som normalt gir høyere avkastning enn en vanlig brukskonto. Jo lenger du er villig til å binde pengene, desto bedre rente får du som regel.
- Banksparing er den vanligste spareformen i Norge. Den største fordelen er at pengene er trygge og lett tilgjengelige. Ulempen er at avkastningen kan være lav.
- Skal man sette pengene inn på en sparekonto, bør man velge en bankkonto som gir en rente over den årlige prisstigningen, ellers synker pengenes verdi gjennom inflasjon. Best rente får du som regel hos de minste bankene, der renten riktignok er lav, men høyere enn de største bankene.
- Best rente får du hos Instabank (effektiv rente på 5,09 prosent), ifølge Forbrukerrådets Finansportalen.
De største bankene gir sjelden mer enn litt over et halvt prosentpoeng sparerente. Men hvis du velger en av de mindre bankene, kan du få fire ganger så mye. Her er hvordan du redder sparepengene dine.
Få renter på sparepengene dine
Banksparing er den meste populære spareformen i Norge, og har vært det lenge. Hele syv av ti norske sparekroner står i banken. Ifølge tall fra SSB har den gjennomsnittlige nordmann i dag rundt 235.000 kroner i banken.
Innskuddsrentene har endret seg mye de siste årene. Fra å ligge på godt under 1 prosent i 2022, kunne vi allerede tidlig i 2024 se tilbud på over 5 prosent sparerente i norske banker. Siden det har gått så fort, er det sannsynlig vis mange av oss som ikke har rukket å benytte anledningen til å flytte sparepengene til en bedre sparekonto med høyere rente. Men i dag er gevinsten for å bytte sparekonto høyere enn den har vært på svært lenge, Den største faren med lave renter er nemlig ikke den lave avkastningen, men at pengene blir mindre verdt. Så lenge inflasjon ligger høyere enn renten du får på sparepengene i banken, betyr det at kjøpekraften din reduseres år for år.
Hvis du for eksempel har spart opp 100.000 kroner, betyr en inflasjonen på 5 prosent at kjøpekraften din reduseres med 5000 kroner per år. Du kaster med andre ord bort flere tusen kroner hvert år, hvis du ikke får renter på sparepengene dine.
Investering i aksjer og obligasjoner kan få dine penger til å vokse raskere. Men hvis du ikke ønsker risikoen med å investere, kan du sette pengene i en høyrentekonto.
Sparekonto
En sparekonto er en konto for å plassere penger som man sparer til ulike situasjoner. Formålet med en slik konto er å ha ekstra penger raskt tilgjengelig. Det vanligste er å bruke sparekonto som en buffer eller til å gjøre større kjøp som man må spare opp penger til.
Bufferkonto
Det anbefales at alle sparer opp minimum 2-3 månedsinntekter på en sparekonto. Dette kalles å legge seg opp en buffer og en slik konto kalles også for en bufferkonto. Dersom man skulle få en uventet større utgift, som for eksempel at bilen må repareres eller vaskemaskinen ryker, er det fordelaktig å ha penger raskt tilgjengelig for å kunne ordne opp i problemene.
Noen ganger kan livssituasjonen brått endre seg slik at man i en periode får høyere utgifter eller lavere inntekter, eksempelvis som følge av arbeidsledighet, sykdom eller samlivsbrudd. Da er det godt å ha litt ekstra penger tilgjengelig.
Kjøpskonto
De færreste har mulighet til å kjøpe alt de ønsker seg med en gang. Derfor må man som regel spare dersom man man ønsker seg dyrere ting som eksempelvis en flott reise, oppussing av bad eller en stor bryllupsfest. Alternativet er å ta opp forbrukslån eller kreditt, men dette er en langt dyrere løsning. Derfor lønner det seg å spare så mye som mulig.
Sparing på lengre sikt
Når det gjelder sparing på lengre sikt anbefales andre spareprodukter enn sparekonto. Selv om en sparekonto har høyere rente enn en brukskonto vil renten i de fleste tilfeller likevel være så lav at gevinsten spises opp av inflasjon over tid. Dersom man har en sparehorisont på mer enn 3 år, bør man derfor vurdere andre spareprodukter som for eksempel fond.
De fleste norske banker tilbyr sparekontoer, men disse kan komme under ulike navn eller være bundet med andre av bankens produkter. De små spesialiserte bankene tilbyr ofte en bedre sparerente enn de tradisjonelle bankene.
Sparekonto – fordeler og ulemper
Den største fordelen med å sette pengene på sparekonto er at verdiene ikke svinger i verdi og at du er sikret en gitt avkastning (rente). Sparing på konto er en sikker investering og alle innskudd i norske banker i norske kroner er sikret av Bankenes Sikringsfond med opp til 2 millioner kroner. Du vil også ha pengene raskt tilgjengelig, gitt at pengene ikke er plassert på en konto med binding.
Den største ulempen med sparekonto er at avkastningen (renten) er lav sammenlignet med andre typer sparing. Over tid risikerer du faktisk å tape penger fordi inflasjonen spiser opp rentegevinsten.
Sparekonto med binding
Flere banker tilbyr sparekontoer med binding. Da får du en fast avtalt rente for en avtalt periode på for eksempel 1 år, 3 år eller 5 år. Du kan ikke ta ut pengene i løpet av bindingstiden. Da bryter du avtalen og må betale et gebyr til banken.
Sparekonto med binding passer for deg som vil ha forutsigbarhet i forhold til hvilken rente du får på pengene, men historisk sett har det lønt seg å ha flytende rente.
Bytt bank – få høyere renteinntekter
Det er mye penger å spare på å sammenligne de ulike bankenes tilbud. For rentenivået mellom bankene kan variere mye – fra 0 prosent til 5,09 % (Instabank Asa).
Hvis du vil ha en bra rente på sparekontoen din, bør du ofte unngå de største bankene. Mens man hos DNB og Nordea typisk må ha tilgang på en spesialavtale for å få en tålelig ok innskuddsrente, kan man i de mindre bankene få en rente på opptil 5,09 prosent. Det virker kanskje ikke så mye, men i kroner og øre vil det bety flere tusen kroner årlig.
Det er ikke de store bankene som tilbyr de beste rentevilkårene. Banker som Nordax Bank, Avida Finans og BB Bank sier deg kanskje ikke så mye, men i motsetning til storbankene, kan disse bankene gi deg en rente godt over inflasjonen.
Det er en myte at man ikke kan få en god rente i banken i dag. Det gjelder bare å bytte til en av de mindre bankene.
Beste sparerente – sammenliging av norske banker
Det er verdt å merke seg at man kan oppnå en høyere sparerente ved å spare mer langsiktig. Har du anledning til å binde sparepengene over flere år, tilbyr flere banker en bedre innskuddrente enn når du velger en sparekonto uten uttaksbegrensninger.
Her er de fem bankene som tilbyr høyest effektiv rente ved innskudd på 100.000 kroner.
Tallene er hentet inn 13.12.2024.
Hvordan får du beste sparerente?
Det er en jungel av forskjellige typer sparekontoer på markedet. De forskjellige bankene stiller litt forskjellige krav. For eksempel at man må være bosatt i bankens geografiske område, at man må binde pengene for en spesifikk periode (altså hvor lenge man må vente før man kan ta ut pengene igjen) osv.
Som hovedregel får man best sparerente:
- Hvis du setter inn et høyt beløp
- Hvis du godtar bindingstid
- Hvis man er en totalkunde (altså har flere tjenester hos banken)
Det finnes et bredt utvalg av banker og finansinstitusjoner som tilbyr ulike typer sparekontoer. Slike kontoer kan ha ulike navn eller være bundet med andre produkter som bankene tilbyr. Derfor kan det være lurt å sammenligne flere banker før du velger den sparekontoen som passer best for deg.
Selv om du tidligere har valgt en bank som har hatt den beste sparerenten, er det ikke sikkert at det er denne banken som har den beste sparerenten nå. Markedet endrer seg stadig. Derfor kan det med jevne mellomrom være lurt å undersøke om du har den beste renten og de beste betingelsene på dine konti.
Hvordan komme i gang med sparing på en sparekonto
Etter at du har bestemt deg for hvilken bank du vil bruke, kan du som regel enkelt åpne en konto online ved hjelp av BankID. Dersom du ikke har BankID eller lurer på hvordan du gjør det, kan du ta kontakt med banken. Ved å bruke vår sammenligningstjeneste kan du også få en oversikt over hvilke banker som har den beste innskuddsrenten og sparekonto tilpasset din økonomiske situasjon.
Men hvilken sparerente-konto bør du velge?
Det første du bør spørre, er hvorfor du sparer. Er hensikten å kjøpe ny bil eller hus? Eller vil du spare noen ekstra kroner til din pensjonisttilværelse? Eller er det for å ha en økonomisk buffer for dårligere tider?
Grunnen til at du sparer, vil nemlig styre hva slags sparekonto du bør opprette. Særlig er det tre faktorer som bestemmer hvilken bankkonto som er best for deg.
Faktorer:
- Likviditet: Det vil si hvor lett eller vanskelig det er å ta ut pengene igjen. Hvis du planlegger å ta ut ofte, bør du velge en sparekonto med fritt antall uttak.
- Avkastning: Som regel menes det hvilken rente du får for pengene dine. Jo høyere rente, desto bedre. Men regn også på hvor mye gebyrene vil koste deg.
- Sikkerhet: Vil du sette pengene i banken til en forholdsvis lav rente, eller vil du sette dem i et mer risikabelt aksjefond?
Neste skritt er å hente inn tilbud fra flere banker ut fra hva slags konto du ønsker. Forbrukerrådets Finansportalen rangerer alle høyrentekontoer i Norge etter effektiv rente og er en god start.
Velg så enten det beste tilbudet du får eller gå til din egen bank og spør om de kan «matche» samme tilbud som du har fått. Det er ikke sikkert at din egen bank kan gi deg samme rente, men kanskje kan de gi deg noen andre rabatter som kan oppveie det.
Hvordan spare på sparekonto
Det er flere måter man kan spare på. Man kan selvfølgelig sette inn et større beløp med en gang man åpner sparekontoen, og så sette inn ekstra penger man måtte ha etterhvert. En god måte å spare på er å opprette en fast spareavtale fra lønnskontoen til sparekontoen. Da glemmer man ikke å spare og pengene kan trekkes før man rekker å bruke opp pengene på andre ting. Mange tenker at de ikke har råd til å spare, men selv små beløp kan vokse seg store dersom man sparer jevnt og trutt over tid.
Tenk på dette før du velger sparekonto
- Velg alltid konto med innskuddsgaranti. På den måten er du beskyttet hvis banken skulle gå konkurs. Alle innskudd i norske banker er sikret i Bankenes sikringsfond. Det vil si at du er garantert 100 prosent sikkerhet for opptil to millioner kroner per bank. Lignende innskuddsgaranti finnes i andre land, men sjekk det grundig før du flytter pengene.
- Unngå å binde pengene. Banksparing er smart fordi det er så lett å få tilgang til pengene når du trenger dem. Ofte er skillet mellom kontoer med bindingstid og uten bindingstid veldig liten (0,1 til 0,2 prosent). Så det lønner seg å sjekke om bindingstiden er verdt det.
- Ikke spar for mye penger i banken. Vurder om din langsiktige sparing kan gjøres i et aksjefond. Da har det større sjanse for vekst.
- Unngå nullrente eller veldig lav rente. Flytt sparepengene til en bank som gir minst 2 prosent rente.
- Sjekk at du får den oppgitte renten på hele innskuddet eller om det er lavere rente opp til et visst beløp. Bankene tilbyr grovt sett to forskjellige former for innskudd: trappekonto og intervallkonto. Ved trappekonto stiger renten du får trinnvis med økende innskudd, slik at de siste kronene også gjelder fra første krone. Med intervallkonto får du forskjellig rentesats etter hvor mye penger du har stående (intervaller)
- Sjekk uttaksreglene. Du vil helst ha en konto med gode uttaksbetingelser slik at du ikke tvinges til å plassere pengene på brukskonto eller måtte betale dyre gebyrer.
- Pass deg for gebyrgribbene. Det hjelper ikke med høy rente hvis rentegevinsten forsvinner i gebyrer som uttaksgebyr, etableringsgebyr og andre kreative gebyrer.
- Ikke glem skatten. Årlig avkastning på bankinnskudd blir beskattet med en fast sats på 28 prosent.
- Spar et fast beløp hver måned. På den måten blir det mye sparepenger over tid, nesten helt automatisk.
- Vær utro mot banken din. Det lønner seg for eksempel sjelden å spare i samme bank som du låner.