Alt du trenger å vite om sparing
Det finnes en rekke gode grunner til å spare. Men i jungelen av spareprodukter er det ikke alltid så lett å vite hvilken form for sparing man skal velge. I denne artikkelen går vi igjennom de vanligste formene for sparing og hvilken type sparing du bør velge i ulike situasjoner.
Sparing på kort og lang sikt
Derfor bør du spare både på kort og lang sikt:
Trygghet på kort sikt
Ved å ha penger i bakhånd vil du unngå problemer på kort sikt dersom en uventet større utgift skulle oppstå. Dersom bilen må repareres eller vaskemaskinen skulle ryke er det godt å ha penger raskt tilgjengelig for å kunne ordne opp i disse tingene raskt. Også andre uventede hendelser i livet kan påvirke økonomien, som perioder med redusert inntekt eller økte kostnader grunnet for eksempel arbeidsledighet eller samlivsbrudd. I slike situasjoner er det godt å ha noen ekstra penger å bruke.
Det anbefales å ha ekstra penger på konto tilsvarende 2-3 månedslønner. Dette kalles å bygge seg opp en buffer, og en konto med disse ekstra pengene kalles ofte for en bufferkonto. Dette bør være en sparekonto som gjerne har litt høyere rente sammenlignet med en vanlig brukskonto. Det anbefales imidlertid ikke å ha mer penger på en vanlig sparekonto, da renten og avkastningen på slike kontoer er lav sammenlignet med andre spareformer.
Oppnå drømmene dine
De færreste har råd til å kjøpe alt de ønsker seg med en gang. Dersom du eksempelvis ønsker deg en dyr reise, planlegger en stor bryllupsfest eller konfirmasjon, eller ønsker å pusse opp kjøkkenet, må du sannsynligvis spare for å skaffe finansiering. Alternativet er å ta opp dyre forbrukslån, men da blir de samlede utgiftene langt høyere. Derfor bør du heller spare så mye som mulig på forhånd, det lønner seg!
Trygghet på lengre sikt
Å spare innebærer også å skaffe seg trygghet på lengre sikt. Eksempler på langsiktig sparing kan være sparing til boligkjøp, sparing til pensjon eller sparing til barna for å gi dem en lettere økonomisk start på voksenlivet. Når det gjelder langsiktig sparing over flere år, anbefales ofte sparing i rentefond, fond eller aksjer for å oppnå en høyere avkastning på pengene. Dersom man er ung (under 33 år) og sparer til bolig, anbefales sparing i BSU (BoligSparing for Ungdom). Når det gjelder sparing til pensjon er IPS eller pensjonskonto gode alternativer.
Ulike typer sparing
Det finnes mange ulike former for sparing. Dette er noen av de vanligste:
Sparing på konto
Når man snakker om sparing på konto, refererer man som regel til sparing på høyrentekonto. Sparing på høyrentekonto anbefales dersom man sparer på kort sikt. De fleste bør til enhver tid ha en egen sparekonto som fungerer som en bufferkonto dersom uventede større utgifter skulle oppstå. Videre kan man opprette en annen sparekonto for å spare til dyrere ting som man ønsker seg på kortere sikt. Renten på en høyrentekonto er noe høyere sammenlignet med en vanlig brukskonto.
Det anbefales likevel ikke å ha mye penger på høyrentekonto over lang tid, da avkastningen på slike kontoer er lav sammenlignet med andre spareformer. Dessuten vil inflasjonen spise opp rentene som man får. Merk at noen typer kontoer kommer med begrensninger når det gjelder for eksempel innskuddsbeløp og hvor mange uttak man har lov å gjøre per år. Noen sparekontoer kommer med binding, det vil si at man får en gitt rente dersom man binder en bestemt sum penger på kontoen over en gitt tidsperiode. Tar man ut pengene før bindingstiden utløper, må man betale et gebyr til banken.
En litt spesiell form for sparing på konto er BSU (BoligSparing for Ungdom). Dette er en sparekonto som unge under 33 år kan opprette med formål å spare til bolig. Innskudd på kontoen gir rett til skattefradrag. Det er begrensninger både når det gjelder hva man kan bruke pengene til, hvor store årlige innskudd man kan sette inn og totalbeløp for sparing. Likevel er dette en spareform som anbefales for unge, fordi fordelene er såpass gunstige.
Sparing i fond
Skal man spare større summer på lengre sikt (mer enn 3-5 år) anbefales det å spare i fond. Det er fordi fond over tid historisk sett har vist seg å gi langt bedre avkastning sammenlignet med sparing på bankkonto. Verdien av fondet vil svinge underveis, men på sikt er det gode sjanser for å oppnå god avkastning.
Det finnes mange ulike typer fond. Eksempler på vanlige typer fond er kombinasjonsfond, regionale fond, bransjefond, grønne fond og globale fond. Det er ulike grader av risiko knyttet til ulike fond. Man kan velge fond med både lavere og høyere risikoprofil. Et kombinasjonsfond investerer både i aksjer og rentebærende papirer. Slike fond vil ha lavere risiko enn et fond som som har en rendyrket aksjeprofil. Her er noen vanlige typer fond:
- Rentefond
- Kombinasjonsfond
- Regionale fond
- Globale fond
- Bransjefond
- Grønne fond
Fond kan forvaltes aktivt eller passivt.
- Et passivt forvaltet fond innebærer at fondet tett følger en indeks, som for eksempel Oslo Børs indeks.
- Et aktivt forvaltet fond investerer i aksjer som settes sammen av en forvalter som har som målsetning å oppnå en høyere avkastning enn å kopiere enn referanseindeks.
Sparing i enkeltaksjer
En aksje tilsvarer et deleierskap i et selskap. Det er alle aksjeeierne som sammen eier et selskap. Kjøp av en eller flere aksjer i et selskap gir rett til deltakelse på selskapets generalforsamling. Noen selskaper betaler med jevne mellomrom utbytte til aksjeeierne. Utbytte er en del av selskapets overskudd.
En aksje kan stige eller synke i verdi i takt med selskapets og markedets utvikling. Dersom man selger når kursen er høyere enn det man kjøpte aksjen for, vil man få en gevinst. I motsatt fall kan man risikere å tape penger om man må selge til en lavere kurs. Sparing i enkeltaksjer kan gi en god pengestrøm i form av utbytte og gevinst ved verdistigning. Sparing i enkeltaksjer er også forbundet med høy risiko og man kan tape heler eller deler av det man har investert dersom verdien av aksjen synker eller selskapet går konkurs. En gylden regel når det gjelder sparing i enkeltaksjer er at man ikke bør investere mer enn man har råd til å tape.
Hvilken spareform bør du velge?
Det første du bør tenke på når du skal starte sparing er hva du skal bruke pengene til og tidshorisont.
Til sparing på kort sikt anbefales sparing på høyrentekonto. Da er du garantert en bestemt avkastning, selv om denne er lav sammenlignet med andre typer sparing.
Dersom du har noe lengre horisont, typisk 3-5 år, anbefales ofte kombinasjonsfond. Disse fondene har en andel rentebærende papirer slik at risikoen er lavere sammenlignet med rene aksjefond. Dersom du har sparehorisont på 5 år eller lengre anbefales aksjefond for best mulig avkastning. Også blant aksjefond finnes det fond med ulike risikoprofiler. Sett deg godt inn i fondets risikoprofil og betingelser før du investerer.
For unge som sparer til bolig trekkes BSU fram som en spesielt gunstig spareform. Dersom du skal spare til pensjon bør du vurdere IPS eller en pensjonskonto.
Hva er en spareavtale?
En spareavtale er et fast trekk, som regel månedlig, fra din lønnskonto til enten en høyrentekonto eller en fondskonto.
Fordelen med faste månedlige trekk er at sparingen går automatisk. Du slipper altså å huske på å overføre penger. En annen fordel ved å trekke pengene automatisk, for eksempel samtidig som du får lønn eller annen inntekt inn på konto, er at du ikke rekker å bruke opp pengene på andre ting.
Spesielt dersom du sparer i fond, anbefales det å opprette en månedlig spareavtale. Ved å investere i ett eller flere fond på en jevnlig basis reduserer du risikoen knyttet til store svingninger i verdi på kort sikt.
Hvor mye bør jeg spare?
Det anbefales at alle sparer, men hvor mye og hvordan du bør spare avhenger helt av din økonomiske situasjon, prioriteringer og forutsetninger. Det anbefales imidlertid at alle oppretter en bufferkonto med minimum 2-3 månedslønner i tilfelle uforutsette ting skulle skje.
Om du føler at du ikke har god råd til å spare, kan du begynne i det små. Sett av en liten sum penger hver måned eller når du har litt penger til overs. Selv små summer vokser seg store over tid.
Sliter du imidlertid med gjeld eller pågående inkassosaker, bør du innfri disse kravene før du prioriterer langsiktig sparing.